Like utenfor Plomari, mellom olivenlundene på sørkysten av Lesvos, står 18 små kobberkjeler på rad i ouzodestilleriet til Isidoros Arvanitis. Anis, urter og alkohol destilleres i ni timer – og så en runde til. Ifølge destilleriet er oppskriften den samme som i 1894. Det sier mye om hvorfor Plomari kalles ouzoens hjemsted.
«Dette er mer enn brennevin. Det er kultur.» Guiden Menia sier det nesten før du er innenfor døra. Så vil hun vite om du har hørt om slow food-bevegelsen. Det tar ikke lang tid å forstå hvorfor hun spør: Her lages ouzoen sakte, og den skal drikkes like sakte.

Hvorfor kalles Plomari ouzoens hjemsted?
Plomari har laget anisbrennevin – ouzo – siden 1800-tallet. Byen hadde det som trengtes: anis som trives på sørsiden av øya, rent kildevann og en havn midt i handelen mellom Europa og Asia.

Kjører du rundt på Lesvos, får du to versjoner av samme øy. I nord, rundt den forsteinede skogen, er landskapet nesten uten trær – Menia kaller det et månelandskap – og sauene der gir øya de gode meieriproduktene. I sør vokser anis, oliven og frukt.

Vil du se mer av øya, har vi samlet reisetips til Lesvos i en egen sak – fra skogen av stein til landsbyene i fjellet.
Inne på destilleriet henger et fotografi av Plomari fra 1920. Fabrikkpipene står tett over hustakene, fra såpefabrikker og olivenoljeproduksjon, og nede ved kaia ble ouzoen fraktet ut i verden av byens sjøfolk og kjøpmenn. To familier har preget ouzoproduksjonen her siden: Barbayannis fra 1860 og Arvanitis fra 1894.
Historien er grunnen til at navnet i dag er beskyttet i EU, slik Cognac og Champagne er det. Står det «Ouzo fra Plomari» på flasken, er anisen dyrket på Lesvos, og ouzoen er både destillert og tappet i Plomari.

Hvordan lages ouzo i Plomari?
Hos Isidoros Arvanitis går ouzoen gjennom de håndlagde kobberkjelene to ganger, rundt ni timer hver gang. Regelen på destilleriet er enkel: jo saktere, jo bedre.


Grunnleggeren selv møter du på film. Der «forteller» Isidoros Arvanitis om reisene han la ut på for å lukte og smake på urter og frukt fra fjerne steder – bare for å komme hjem og oppdage at ingen anis slo den fra Lesvos. Han satt timevis ved kjelen og smakte, justerte og begynte på nytt. Oppskriften ga han videre til barn og barnebarn, men en del av den holdt han for seg selv. I dag er det bare to personer på destilleriet som kjenner hele.
«Jeg skal røpe noen av hemmelighetene for dere», lover han. «Men ikke fortell dem videre.» Av de mer enn 15 urtene og frøene nevner destilleriet fire selv: anis fra egne åkrer ved landsbyen Lisvori, fennikel fra Evia, mastiks fra naboøya Chios og havsalt fra Kalloni. Vannet kommer fra kildene ved Sedountas-elven.

Lokalene er mindre enn du tror, men produksjonen går for fullt mens du står der. Folk går inn og ut mellom kjelene, måler temperaturen, sjekker alkoholprosenten og holder øye med alt som skjer. Her finnes ikke noe samlebånd, og det er vanskelig å skjønne at så små lokaler kan produsere så mye.
Hvordan drikker man ouzo riktig?
Mot slutten av filmen spør grunnleggeren om du vet hvordan ouzo skal serveres. Svaret: først ouzo, så kaldt vann, og isen helt til slutt. I det vannet treffer, blir den klare drikken melkehvit, fordi oljene fra anisen ikke løser seg i vann. Rekkefølgen gjør at ouzoen kjøles ned gradvis, og den greske turistmyndigheten anbefaler det samme.
Ta en slurk før du heller i vannet. Ren ouzo har flere smaker på én gang, blant annet en tydelig sitrontone. Med vann blir den ikke utvannet, men smaken forandrer seg: Tonene glir sammen, og ouzoen blir mer ensartet.


Filmen slutter med en skål og en siste replikk: «Alt trenger sin tid – og godt selskap.»
Det var det Menia mente helt fra starten. «Vi drikker ikke et glass ouzo bare for å drikke. Vi drikker heller ikke et glass ouzo bare for å spise.» I landsbyene setter folk seg ned når solen går ned, med et glass, noen småretter og gode venner rundt bordet – omtrent som når du hjemme tar deg tid til en kopp kaffe.
Kjører du selv, blir smakingen på destilleriet fort det eneste glasset ditt. Vil du oppleve ouzoen slik Menia beskriver den, ved et bord i solnedgang, lønner det seg å bo en natt i Plomari eller ta bussen fra Mytilene.


Kan man besøke ouzodestilleriet i Plomari?
Ja. Omvisningen hører til museet The World of Ouzo i destilleriet til Isidoros Arvanitis, i Kampos Plagias noen minutter fra stranden Agios Isidoros. Du får se kobberkjelene, tappingen og de gamle maskinene, og høre historien fra både guiden og filmen. Du trenger ingen forkunnskaper om brennevin for å få utbytte av den. I selve Plomari ligger også Barbayannis Ouzo Museum, ved siden av familiens destilleri.
Fakta: ouzo fra Plomari
- Hva: Gresk anisbrennevin med beskyttet geografisk betegnelse i EU (Ouzo Plomariou)
- Hvor: Plomari, sørkysten av Lesvos, ca. 40 km og rundt 40 minutter med bil fra Mytilene og flyplassen. Lokalbuss (KTEL Lesvou) ca. 1 t 15 min. Fra Norge flyr du for eksempel via Athen.
- Alkohol: minst 40 %
- Destillering hos Isidoros Arvanitis: to runder på ca. ni timer i 18 håndlagde kobberkjeler
- Kjente ingredienser: anis fra Lisvori, fennikel fra Evia, mastiks fra Chios, havsalt fra Kalloni, kildevann fra Sedountas-elven
- Servering: ouzo, så kaldt vann, så eventuelt is. Destilleriet anbefaler selv kaldt vann og helst ingen is, ved 8–10 grader.
- Mat: meze, som grillet blæksprut, calamari, reker, oliven, ost og fylte vinblader
- Museum: The World of Ouzo, ifølge Greeka åpent tirsdag–lørdag kl. 10–13, ca. 2 euro. Sjekk før du drar.
- Kombiner med: Chios, øya mastiksen kommer fra
Travelletters var på pressetur til Lesvos i september 2026 på invitasjon fra turistmyndighetene på øya og Visit Greece. Utvalget og vurderingene i artikkelen er Travelletters’ egne.
Les også
- Lesvos: ouzo fra Plomari, en skog av stein og landsbyer uten trengsel
- Chios: mastiksbyene, sitrushagene i Kampos og landsbyen som skulle lure piratene
- Mastiks på Chios: historien om harpiksen som bygde landsbyene i sør
- Lokale opplevelser og slow travel: trenden som gjør reisen bedre
- Ølkultur i Tsjekkia: fra pilsnerens opprinnelse til moderne bryggerier
- Vinregionene i Slovakia – der søt Tokaj bare er første stopp
Vanlige spørsmål om ouzo fra Plomari
En gresk anisbrennevin som bare kan destilleres og tappes i Plomari på Lesvos, med anis dyrket på øya. Navnet er beskyttet i EU, og ouzoen må ha minst 40 % alkohol.
Anisen inneholder eteriske oljer som løser seg i alkohol, men ikke i vann. Når du tilsetter vann, skilles oljene ut som små dråper og gjør drikken melkehvit.
Hvis du vil ha is, legger du den i til slutt: først ouzo, så kaldt vann, så is. Destilleriet til Isidoros Arvanitis anbefaler selv kaldt vann og helst ingen is.
Ja. The World of Ouzo ved destilleriet til Isidoros Arvanitis like utenfor Plomari har guidede omvisninger. Barbayannis Ouzo Museum ligger også i Plomari. Sjekk åpningstider før du drar.
Ca. 40 kilometer. Det tar rundt 40 minutter med bil og omtrent en time og et kvarter med lokalbuss.
Meze: småretter som blæksprut, calamari, reker, oliven, ost og fylte vinblader.