Slovakia er landet de fleste enten har bare fløyet over eller blander med Slovenia. Slovakia ligger klemt mellom Tsjekkia, Ungarn, Østerrike og Polen, og for mange nordmenn har det historisk sett ikke vært prioritert som reisedestinasjon. Men med et areal på litt over 49 000 kvadratkilometer og knappe 5,6 millioner mennesker, byr Slovakia på åtte UNESCO sites, flere middelalderbyer, seks vinregioner og fjellandsbyer der folkedrakter fortsatt tas fram til fest.
Levoča og Spiš-slottet er to av dem, og begge er med på listen over UNESCO-steder i Europa du kanskje ikke visste var verdensarv.
Hva er Slovakia egentlig kjent for?
Spør du noen hjemme, får du kanskje svar om Bratislava og ikke stort mer. Men Slovakia rommer betydelig mer enn hovedstaden: middelalderbyer som Levoča og Banská Štiavnica, alpint fjellandskap i Høye Tatra, og en gjetertradisjon med sauost (bryndza) som fortsatt setter smak på det meste av kjøkkenet. Landet har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste, og likevel er det få steder i Europa der du fortsatt kan ha en middelalderby nesten for deg selv en tirsdag formiddag. Legg til over hundre bevarte slott og borger, og severdighetslisten blir fort lang – ti av dem er samlet i vår oversikt over slottene i Slovakia.
Hvorfor et lite land rommer så mye
Det første som slår deg når du kjører gjennom Slovakia, er hvor tett alt ligger. På noen dager kan du bevege deg fra de karpatiske fjellene i nord, gjennom vinmarker i øst og vest, og inn i en gruveby som en gang var med på å finansiere det habsburgske riket.
Byene er fargerike og pyntelige, men ikke stille – Košice, landets nest største by, har fasader i pastell og en hovedgate der folk faktisk oppholder seg, ikke bare passerer gjennom. Det er en kombinasjon av koselig og livlig som er vanskelig å beskrive før du har kjent den selv. Men at lokalbefolkningen bruker byen er det ingen tvil om.
Sentrum er fullt hele dagen, for vi må alltid finne tid til en kaffe, en øl. Noen ganger spør amerikanske turister meg hvem som egentlig jobber i dette landet – for du må alltid finne en måte å rømme fra jobben på, i det minste for én øl eller en kaffe, Sier Richard, guiden i Kosiče.
En historie som ligger i lag, ikke i en rett linje
Slovakias historie handler om å ligge i veikrysset. Landet var i union med Ungarn i mange hundre år, ble en del av Tsjekkoslovakia i 1918, levde bak jernteppet under kommunisttiden, og ble en selvstendig stat i 1993 etter den fredelige delingen fra Tsjekkia. Du ser denne lagvise historien overalt du drar: i ungarske adelsslott, i tyske bergverksbyer, i habsburgske kafeer og i sovjetisk arkitektur som står side om side med gotiske kirketårn.
Helt i øst, nær grensen til Ungarn, ligger den slovakiske delen av vinregionen Tokaj. Etter en avtale mellom Ungarn og Slovakia i 2004 dekker den syv landsbyer og rundt 900 hektar vinmarker – en liten flik av det som opprinnelig var én sammenhengende region. Det er Slovakia i miniatyr: mer historie og kultur enn størrelsen skulle tilsi, mye av den delt med naboene.
Mesteren fra Levoča ingen vet hvor kom fra
Et av de sterkeste møtene med slovakisk kunsthistorie fant vi i Levoča, middelalderbyen på UNESCOs liste sammen med det nærliggende Spiš-slottet. Ingen vet med sikkerhet hvor billedskjæreren Majster Pavol – Master Paul av Levoča – ble født. Det man vet, er at han levde en tid i Krakow på slutten av 1400-tallet, sannsynligvis i miljøet rundt verkstedet til den tyske billedskjæreren Veit Stoss, og at han rundt år 1500 slo seg ned i Levoča for godt. Der giftet han seg med datteren til en innflytelsesrik borger, fikk et hus rett på torget – byens mest attraktive adresse – og ble til slutt medlem av bystyret. Fra en skjærer uten kjent opphav til en av byens mektigste menn, på et par tiår.
Det han er husket for i dag, er alteret i St. Jakobs kirke: med sine 18,6 meter regnes det som verdens høyeste gotiske trealter, skåret i lindetre mellom 1507 og 1517. Kjenner du først igjen stilen hans, ser du den overalt i regionen – kroppene står i en myk S-form, typisk for gotikken, og ansiktene bærer følelser du kan lese direkte: hyrdene ved krybben ser sultne og tørste ut, ikke bare fromme. Se etter draperiene også – Meister Pauls versjon av dem folder seg som formen på et menneskeøre, ofte i gull kombinert med blått. Når du har lært deg dette ene trikset, slutter du aldri å legge merke til det.
Den kanskje mest personlige detaljen finner du hvis du ser nøye på nattverdscenen nederst på alteret. Kunsthistorikere mener Meister Pavol skal ha skåret inn sitt eget ansikt blant apostlene – gjenkjennelig på en håndverksmesterlue fra 1500-tallet som ikke hører hjemme i en bibelsk scene. En diskret signatur fra en mann som visste sin egen verdi.
Ikke all familiehistorie er like ærerik. Ifølge vår lokale guide skal sønnen hans ha vært familiens sorte får: en kveld i fylla drepte han en annen ung mann, og måtte rømme fra byen – selv farens posisjon kunne ikke redde ham. Hva som siden skjedde med ham, vet ingen. Vi har ikke funnet denne delen av historien bekreftet noe annet sted enn hos guiden vår, så ta den som lokal fortellertradisjon, ikke dokumentert historie.
Vinregioner du sannsynligvis aldri hørt om
Dette er kanskje det som overrasker mest: Slovakia har flere aktive vinregioner – Tokaj i øst, Den lille karpatiske vinruten i vest, og noen mindre områder imellom – men eksporterer forsvinnende lite av det. Vinen drikkes stort sett opp innenlands. For deg som reisende betyr det at en vinsmaking her aldri er en gjentakelse av noe du kan kjøpe hjemme i Norge. Skal du smake disse vinene, må du faktisk reise dit de lages, og det gjør et vinbesøk til noe langt mer enn en avkrysning på listen.
Tokaj-distriktet regnes som en av Europas eldste navngitte vinregioner, med røtter tilbake til middelalderen da nybyggere fra Vest-Europa brakte med seg drueslaget Furmint. Vil du vite mer om historien og smaken, har jeg viet vinregionene en egen artikkel.
Et lite stykke unna ligger Dolná Krupá, kjent for noe helt annet enn druer: en mjødprodusent bygget rundt et gods der en grevinne som reddet et av Europas største rosarier også etterlot seg et uløst Beethoven-mysterium.
Mat som smaker av fjell, ikke av slott
Slovakisk mat er fjellmat. Den bærer preg av gjetertradisjonen i Karpatene, der sau har vært en selvfølgelig del av husholdningen i generasjoner. Bryndza – en myk, syrlig saueostemasse med beskyttet geografisk opprinnelsesbetegnelse – er selve symbolet på dette, og dukker opp i alt fra dumplings til smørbrød. Les mer om historien og hvordan den tradisjonsrike bryndza lages.
Naturen og kulturen er mer spennende enn du forventer
Høye Tatra i nord er de høyeste fjellene i Karpatene, og landskapet minner på sitt beste om Alpene: bratte topper, isbreformede daler og fjellsjøer som speiler granskogen. Her lever fortsatt goralkulturen, en fjellbefolkning med egne drakter, dialekt og musikktradisjon som skiller seg fra resten av landet – og som du fortsatt kan møte på nært hold, ikke bare bak museumsglass.
Med en kongeørn på armen
En av opplevelsene som slett ikke hører hjemme i vinmarkene eller middelalderbyene, men hos en falkonér i Sentral-Europa, er kontakt med rovfuglene. Der fikk vi selv holde en kongeørn på armen – en av de øyeblikkene som gjør at et reisemål plutselig får en helt ny dimensjon.
Falkonering er langt eldre enn du tror: kunsten å jakte med tamme rovfugler skal ha oppstått mer enn 4000 år før vår tidsregning, i steppelandskapet i Sentral-Asia – dagens Mongolia, Kasakhstan og Turkmenistan – lenge før den nådde Europa. Den kom til vår del av verden med hunerne rundt år 400, og deres legendariske leder Attila skal ha hatt en falk med bytte i klørne som en del av sitt eget våpenmerke. I middelalderen var falken et statussymbol av rang: adelsmenn tok med seg fuglene sine i krig og til kirken for å vise fram makt, og en god jaktfalk kunne visstnok være verdt like mye som et jordstykke.
Hos falkoneren møtte vi også en tårnugle med et hjerteformet ansikt som fungerer nesten som en satellittskål – ørene sitter i ulik høyde på hver side av hodet, slik at fuglen kan lokalisere lyden av et bytte under snø eller bakken med stor presisjon. Den flyr nesten lydløst takket være spesialtilpassede fjær, og kan dreie hodet opptil 270 grader til hver side for å følge med i alle retninger. Vi fikk også hilse på en Harris hawk, en art som opprinnelig kommer fra Peru og Mexico og bygger reir i kaktus – den eneste rovfuglarten i verden som jakter i organiserte grupper, noe som gjør den til en favoritt blant falkonerer.
Stedet vi besøkte er tilknyttet en skole der falkonering er et frivillig fritidstilbud ved siden av fag som zoologi, botanikk og skogforvaltning – ikke noe alle elevene velger, men et tilbud til dem som vil gå videre med interessen. Det er en fin påminnelse om at Slovakia har flere lag enn vinmarker og middelalderkirker: her lever også en helt egen tradisjon for å forstå og arbeide med rovfugler, en tradisjon du selv kan få kjenne på kroppen – bokstavelig talt, med en kongeørn på armen.
Ofte stilte spørsmål om reise til Slovakia
Ja. Landet har korte avstander, lite turisttrykk og en blanding av kultur, natur og mat som egner seg godt til en rundreise over fire til seks dager – alene, som par eller i følge med andre.
Slovakia er mest kjent for slott og borg fra middelalderen, Tatrasfjellene og Bryndza-ost
Ja. Du kan trygt drikke vann rett fra krana i Slovakia.
JA! Slovakia byr på fantastisk natur, vin fra hele 6 regioner som du kun får smakt i landet, og lett tilgjengelig kulturforklore innenlands og flott byliv i Bratislava og Kosiče.
Få tips til beste reisemål rett i innboksen – for deg som vil ha mer enn charter og kø
