Si «Tokaj» til noen som er glad i vin, og mange vil nikke gjenkjennende: søtvin, dessertvin, kanskje et glass de har smakt til en dessert på en restaurant. Det de færreste vet, er at Slovakia har sin egen del av Tokaj-regionen – med en vinstil som ikke bare er søt. Og enda færre vet at landet har fem andre vinregioner til, med vin som knapt eksporteres og derfor er nesten umulig å smake hjemme. Slovakene drikker vinen selv, og nettopp derfor blir et vinbesøk her noe du må reise for å oppleve. Vil du ha det store bildet av landet først, har jeg skrevet en egen guide til Slovakia.
Hva er Tokaj-vin, og hvorfor har du aldri smakt den slovakiske versjonen?
Tokaj er en søtvinregion helt øst i Slovakia, nær grensen til Ungarn. Etter en avtale mellom Ungarn og Slovakia i 2004 dekker den slovakiske delen syv landsbyer og rundt 900 hektar vinmarker – en liten flik av det som opprinnelig var én sammenhengende region. I praksis er det fem landsbyer som driver aktiv vinproduksjon i dag: Malá Trňa, Veľká Trňa, Viničky, Čerhov og Borša. Sistnevnte skal ifølge lokale kilder være fødestedet til den ungarske adelsmannen Rákóczi, og ligger på grensen til Ungarn – noe du bør huske når du kjører dit (mer om det i hurtigguiden nederst). Selve navnet Tokaj er knyttet til noen av Europas eldste vinlover, og regionen har vært et referansepunkt for søtvin i flere hundre år.
Historien går tilbake til 1200-tallet, da ungarske konger etter tatarenes herjinger inviterte nybyggere fra Vest-Europa til å gjenreise vinmarkene. De brakte med seg drueslaget Furmint, som fortsatt er ryggraden i Tokaj-vinene i dag, sammen med Lipovina, gul muskat og zeta. Ifølge lokal vinhistorie skal en prest fra Moldava nad Bodvou på 1600-tallet ha laget det som regnes som det første utvalget av edelsøt Tokaj-vin, som senere skal ha blitt en yndet drikk ved tsarens hoff i Skt. Petersburg.
Vinen fikk gjennom historien tilnavnet «Vinum regum, rex vinorum» – kongenes vin, vinenes konge – et epitet knyttet til beundrere som skal ha inkludert både Voltaire og Ludvig XIV, ifølge historiske kilder gjengitt av produsentene selv. Vår guide fortalte også at Napoleon skal ha fått vinen sendt til Frankrike i keramikkbeholdere spesiallaget for formålet – et fint bilde på hvor høyt vinen ble verdsatt, selv om vi ikke selv har kunnet bekrefte historien uavhengig. Ta derfor disse fortellingene som historiske anekdoter, ikke dokumenterte kilder.
Hvordan smaker Tokaj-vin fra Slovakia?
Mange nordmenn takker nei til Tokaj fordi de tror det bare handler om søtvin. Det stemmer ikke lenger: ifølge vår guide går i dag rundt 70 prosent av druene i regionen til tørr vin, så en vingård vil typisk kunne by på alt fra en tørr hvit til den klassiske søte Tokaj-stilen i samme smaking. Det produseres derimot ingen rødvin i Tokaj – regionen er, som sin ungarske navnebror på den andre siden av grensen, utelukkende viet hvite druer.
Vi besøkte Chateau Grand Bari, en vingård i det slovakiske Tokaj-området, til lunsj og omvisning. Å sitte på terrassen med utsikt over vinmarkene, med samme drueslag som ble plantet her for mange hundre år siden fortsatt i bakken, gjør historien konkret på en måte ingen brosjyre klarer. Sommelieren vår, Maroš, fortalte om hvordan selve vinsmakingskulturen i Tokaj har italienske røtter tilbake til kong Béla IVs tid, da italienske håndverkere brakte med seg ny kunnskap om druedyrking til regionen. Smakingen vår viste fram hele spekteret, fra tørre hvitviner laget på Furmint til de klassiske søte Tokaj-stilene regionen er mest kjent for internasjonalt – gjerne laget ved at edelråte får angripe druene om høsten, slik at sukkeret konsentreres før høsting.
Den lille karpatiske vinruten: nærmere Bratislava, likevel ukjent
I den andre enden av landet, ikke langt fra Bratislava, ligger Den lille karpatiske vinruten – et belte av vingårder langs foten av De vestlige Karpatene, og landets største og eldste vinregion, med historiske spor mer enn 3000 år tilbake. Ruten går rett forbi Červený Kameň, en av ti borger og slott vi har samlet i en egen oversikt over Slovakia.
Her besøkte vi Terra Parna, en familiedrevet vingård drevet av familien Zvolenská i landsbyen Suchá nad Parnou like utenfor Trnava, der vinmarken ligger rett bak huset. Stedet beskriver selv utgangspunktet sitt som en «retur til stedets egenart», og det merkes i vinene: mindre volum – rundt 35 000 flasker i året fra litt over seks hektar – og mer preg av jord og klima enn du finner i mer industrialiserte vinregioner. Kombinerer du vinbesøket med en tur til hovedstaden, har jeg skrevet om både en helgetur til Bratislava og en guidet mattur i byen.
Denne delen av Slovakia produserer i hovedsak hvitvin, men eieren fortalte at det finnes tre-fire steder i regionen som lager god rødvin – og at Terra Parna er ett av dem. Rødvinene her er lettere enn det du kanskje er vant med fra Spania eller California, med mindre tannin: en Blauburgunder (Pinot Noir) er et godt eksempel på den lette stilen.
Vi fikk også høre om Modrý Portugal – «blå portugiser» – en rød drue som til tross for navnet ikke har noe med Portugal å gjøre: navnet skal stamme fra en feiltakelse på 1700-tallet, da en greve trodde han hadde importert vinstokker fra Porto, mens de i virkeligheten kom fra dagens Slovenia. Druen har uansett vokst i denne slovakiske regionen i 200–300 år. Slovakia har egne, nyere druesorter utviklet siden 1960–70-tallet, men ifølge eieren tar det generasjoner å vite om en drue faktisk egner seg på stedet: har den vokst her i 300 år, vil den trolig gjøre det i 300 til. Har den vokst her i 50, er det for tidlig å si.
Slovakia har rundt 700 vingårder totalt, de fleste små, fordelt på seks vinregioner: Tokaj i øst, Den lille karpatiske vinruten (offisielt Malokarpatská) i vest, og fire mindre kjente regioner du sjelden hører om utenfor Slovakia – Južnoslovenská (Sør-Slovakia), Nitrianska (Nitra-regionen), Stredoslovenská (Sentral-Slovakia) og Východoslovenská (Øst-Slovakia).
Den lille karpatiske vinruten er den største av dem – ifølge eieren av Terra Parna rommer den omkring 100 vingårder – med en påfallende konsistent stil: reiser du videre til en annen vinregion i landet, kan du oppleve helt andre smaker på de samme druesortene. Til sammenligning har nabolandet Tsjekkia i dag et mindre vinareal enn Slovakia, selv om forholdet var motsatt før 1989 – noe eieren tilskrev bedre organisert landbruksstøtte snarere enn bedre jord. Ifølge ham er de fleste tsjekkiske hvitviner søtere, en arv fra en tid da druene var for sure til å drikke rene – omtrent som da franskmennene fant opp champagne av samme grunn.
Det beste minnet fra besøket var likevel ikke vinen i seg selv, men stemningen: vi fikk selv prøve å sable en flaske musserende vin (sekt), og eieren – som snakket utmerket engelsk og tydelig brant for saken – var mer opptatt av å fortelle om hele den slovakiske vinbransjen enn bare sin egen gård. Den typen gjestfrihet er vanskelig å legge inn i en reisebrosjyre.
Mjød og rosenhage hos Apimed
Et annet stopp verdt å nevne er Apimed i Dolná Krupá, der birøkt og vinkultur møtes i mjødproduksjon – honningvin – på et gods som også rommer et av Europas store historiske rosarier. Det er en annerledes vri på «vinsmaking»: søtere, mer aromatisk, og en fin påminnelse om at Slovakias drikkekultur ikke bare handler om druer. Stedet skjuler dessuten en overraskende kobling til Beethoven og et av klassisk musikks mest kjente mysterier.
Hvorfor har et så lite land så mange vinregioner?
Det mest slående med slovakisk vin er kanskje ikke smaken, men logikken bak den. I et land på under 50 000 kvadratkilometer finnes det seks distinkte vinregioner, men produksjonsvolumet er lite og går i stor grad til hjemmemarkedet. For deg som besøkende betyr det at hver flaske du smaker på stedet, er en versjon av Slovakia du ikke finner i vinmonopolet hjemme – og kanskje aldri kommer til å finne der.
Tokaj-regionen er ett av ni reisemål i 9 steder å reise til for deg i 50-årene — resten spenner fra vinmarker til stavkirker.
Hurtigguide: vinregionene i Slovakia
Vingårder: Chateau Grand Bari (Tokaj, øst), Terra Parna i Suchá nad Parnou like ved Trnava (Den lille karpatiske vinruten, vest – sjekk åpningstider og book smaking på terraparna.sk før du drar, siden dette er en liten familiedrevet gård), Apimed/Medolandia (mjød og rosarium, Dolná Krupá).
Mat: De fleste vingårdene tilbyr enkel lunsj eller småretter til smakingen – spør om lokal ost (bryndza) og bakverk i tillegg til vinen.
Transport: Tokaj-området nås enklest fra Košice, Den lille karpatiske vinruten og Apimed fra Bratislava. Begge krever leiebil – kollektivtransport til vingårdene er upraktisk.
Kjøretips: Setter du «Chateau Grand Bari» rett inn i Google Maps fra Košice, kan alle tre foreslåtte ruter sende deg en snarvei gjennom Ungarn og tilbake til Slovakia. Det er ikke farlig – dere krysser en Schengen-grense uten å stoppe – men det er en unødvendig omvei. Dobbeltsjekk ruten før du kjører.
Ofte stilte spørsmål om vin i Slovakia
Svært begrenset. Produksjonen er liten og eksporteres i liten grad, så det enkleste er å smake og eventuelt kjøpe med hjem fra selve regionen.
Historisk var Tokaj én sammenhengende region. Trianon-traktaten i 1920 delte den mellom Ungarn og det nyopprettede Tsjekkoslovakia. Den ungarske delen er langt større og mer kjent internasjonalt, mens den slovakiske delen – i dag rundt 900 hektar – er liten og driver etter en felles avtale med Ungarn fra 2004 om hva som kan kalles Tokaj.
Vingårdene tar imot besøkende hele året, men vil du oppleve innhøstingen, er september og oktober best – da er vinmarkene også på sitt vakreste.
Ja, hos de fleste. Mange av vingårdene er små, familiedrevne bruk uten fast åpningstid for drop-in-besøkende – bestill smaking i god tid, slik vi anbefaler for Terra Parna.
Vil du oppdage flere steder som dette? Meld deg på nyhetsbrevet, og få reisemål med ekte vin, lokal mat og historier guidebøker ikke kjenner til – rett i innboksen, uten mas.
